NB - Dette innlegget er en del av kapittel 8 i boka 'Grensebrytende åndelig ledelse'
‘Forstanden’, eller med et annet ord
‘hodet’, skal være inkludert i min kjærlighet til Herren. Derfor trenger en
åndelig leder å forstå tiden vi lever i og det inkluderer lovene i de landene
vi jobber i. I en av de mange listene over mennesker og ‘våpenføre menn’ i
Krønikerbøkene, er det en interessant tilleggsinformasjon om 200 førere fra
Jissakars stamme, ifølge Bibelen hadde de
‘innsikt i å tyde tidene, så de visste hva Israel burde gjøre.’[1]
Ester var godt informert om landets lover
Er dette en kvalitet i åndelig ledelse?
Jeg er klar til å svare på et veldig
tydelig 'ja!' på det spørsmålet. Jesus lærte oss at et av de to største budene
i Bibelen er:
«Du skal elske Herren din Gud av hele ditt hjerte og av hele din sjel og av all din forstand.»
Matteus 22:37
I de siste par årene har vi sett på
muligheten for å åpne Frelsesarmeens arbeid i Bulgaria. Selvfølgelig er dette
et spørsmål om bønn, men det innebærer også å ‘tyde tiden’ der – og det betyr å
følge med på det politiske klimaet og landets lover. Det første skrittet er å
søke om en juridisk registrering av Frelsesarmeen i Bulgaria – før vi har
startet. Hjerte og hode må gå hånd i hånd.
Esther visste de juridiske
begrensninger av sin egen stilling:
«Alle kongens tjenere og folket i kongens provinser
vet at om noen, mann eller kvinne, går inn til kongen i den indre slottsgården
uten å være innkalt, så er det bare én lov som gjelder: døden. Bare den som
kongen retter gullsepteret sitt mot, får leve. Selv har jeg ikke blitt kalt inn
til kongen på tretti dager.»
Ester 4:11
• Tror du det er viktig å kjenne lovene i landet du
bor i for å være en effektiv leder?
Selv med en slik innsikt i loven, og
risikoen det innebar å gjennomføre en ‘frelsesplan’, tok dronningen følgende
beslutning:
Ester valgte å stå på sitt folks side
Selv om hun var dronning var hennes
stilling langt fra trygg. Hun visste at hvis hun nærmet seg kongen på vegne av
jødene, ville hun bryte loven med henrettelse som en sannsynlig konsekvens. Hun
sendte denne meldingen til Mordekai:
«Gå og kall sammen alle jøder som befinner seg i
Susa, og hold faste for min skyld. Dere skal ikke spise eller drikke på tre
dager, verken om natten eller om dagen. Jeg og tjenestejentene mine vil også
faste på samme måte. Så skal jeg gå inn til kongen, selv om det ikke er etter
loven. Skal jeg gå til grunne, så går jeg til grunne.»
Ester 4:16
Dette er et godt eksempel på
forpliktelse til Guds folk. Det var én mulighet for å redde folket, og den sto
og falt med henne. Ester var klar til å forlate komfortsonen selv om hun ville
gå til grunne ved å gjøre det. Hun var en risikotaker som de andre
grensebrytende åndelige lederne[2].
Gjennom kirkens historie har mange tatt
slike sjanser. Noen ganger er de blitt martyrer, andre ganger gikk det godt,
slik det gjorde i Esters tilfelle. Major Anne Kristine Herje, tjenestegjorde
mange år på Haiti, og Frelsesarmeen beordret henne til å forlate landet i en
tid med borgerkrig. Men Anne Kristine var klar til å ‘gå til grunne’ sammen med
medlemmene av ‘familien’ på barnehjemmet. Alle ble reddet til slutt. Anne
Kristine valgte å bli, hun valgte å stå ved ‘sitt folks’ side også da det stod
på som verst[3].
• Hva betyr egenskapen å ‘stå ved folkets side’ for
deg?
Ester hadde en god rådgiver
Mange lederes fall er forårsaket av at
de ikke lytter til rådgivere eller mentorer. På grunn av at Ester var
foreldreløs, hadde hennes fetter, Mordekai, tatt henne til seg og oppdratt
henne som en fosterdatter. Esters fortelling viser tydelig Mordekai en vis mann,
og alt tyder på Ester og var i besittelse av en tilsvarende visdom. Den som tar
imot råd er vis, og Ester fortsatte å høre på råd også etter at hun ble voksen:
«Hun rettet seg etter det Mordekai sa, slik hun hadde
gjort det da han var fosterfar for henne.»
Ester 2:20b
Prinsippet om ikke å gå alene og
arbeide alene, er et sterkt og godt bibelsk prinsipp. Da Jesus sendte ut
disiplene, var det alltid ‘to og to’ slik
at de kunne støtte, rettlede og dele fortrolige tanker med hverandre[4].
De første disiplene fortsatte denne praksisen[5].
Det er selvsagt unntak fra denne
‘regelen’. Filip ser ut til å stått alene i vekkelsen i Samaria, men da nyheten
om vekkelsen nådde Jerusalem, kom Peter og Johannes til byen for å hjelpe og
støtte[6].
Ester var fysisk skilt fra sin mentor,
men også da var det mulig å kommunisere gjennom kurér[7]
. Det viser at ‘hvor det er vilje, er det vei’. I vår tid kan vi til og med ha
et vidunderlig bønnefellesskap med mentorer og rådgivere via internett.
• Har du en mentor eller rådgiver?
[1] 1 Krønikerbok 12:32
[2] Se for eksempel: 6.2. Peter tok sjanser
[3] Major Anne Kristine Herje har mottatt: «Grunnleggerens orden» - Frelsesarmeens høyeste utmerkelse.
[4] Se for eksempel Lukas 10:1
[5] Selv da Paulus og Barnabas skilte lag – formet de umiddelbart nye
misjonsteam: «Barnabas tok med seg Markus
og seilte til Kypros, 40 mens Paulus valgte å ta med Silas og dro av sted …
gjennom Syria og Kilikia» - Apostelgjerningene 15:39-40
[6] Apostelgjerningene 8
[7] Dommerne 4:11